Arkiv


Beskrivelse av dyrkingssystemet enkel Guyot.


Dette dyrkingssystemet brukes svært mye i Mellom-Europa og i Norden. Det kan brukes i veksthus, langs sørvegg og på åpen mark. Vanlig stammehøyde er 30-60 cm. 30 cm gir mer varme til drueklasene siden de da kommer nær bakken, men arbeidssituasjonen blir litt mindre bekvem pga den lave høyden.

I veksthus med begrenset høyde er det absolutt en fordel med stammehøyde på 30 cm. Som støtte for skuddene brukes 5 doble ståltråder på 2 mm tykkelse fra og med stammehøyden og med 30 cm avstand.

Med stammehøyde 30 cm får en da doble ståltråder i 30, 60, 90,120 og 150cm høyde. Langs vegg er bare aktuelt med enkel ståltråd eller solid tråd,og dette kan også være fordelaktig i veksthus og hagestue. Vanlig planteavstand er 1 m og radavstanden bør være minst 2,5 m pga lav sol og høye planter om høsten. I veksthus med mer varme kan en gå ned til radavstand på 2 m. De to første årene trenger drueplantene bare støtte av bambusstokk (eller tynt stålrør) og tråd som binder plantene til loddrett stilling langs stokken. Gjerde mot beitende rådyr o.l. må vurderes. Vi gir nedenfor en veiledning til forming av drueplanter i enkel Guyot system, for nyplanting, ett år, to år og tre år gamle planter.

Bilder vil være en vesentlig del av veiledningen.


Nyplanting. Plantes ca 15 mai 2019. Omtrent samtidig får vi oppdatering av utviklingen for de tre eldre plantene. Vi anbefaler å behandle drueplanter de to første sesongene slik det blir vist her, uansett hvordan planten skal formes seinere. I veksthus utvikler plantene seg som oftest dobbelt så raskt som ved utendørsdyrking, så her kan vi forme planten slik vi ønsker allerede den andre våren.

Til høyre ser vi et fenomen som alltid inntreffer på flerårige drueplanter. En knopp består ofte av av tre knopper, primær, sekundær og tertiærknopp som utvikler seg til henholdsvis primær, sekundær og tertiærskudd. På bildet er det bare primær og sekundærskudd. Primærskuddet kommer først og utvikler seg raskere enn sekundærskuddet, så det tar vi vare på og fjerner sekundærskuddet. På tidlig stadium er det lettere å se forskjellen på de to enn på et seinere tidspunkt slik som til høyre. Men ved nærmere ettersyn ser vi at primærknoppen til høyre er lenger og har kommet litt lenger i utvikling enn sekundærskuddet til venstre. Vi fjerner derfor skuddet til venstre. Dette gjøres for alle knopper på flerårige planter og på et tidlig tidspunkt, slik at planten ikke bruker energi på å utvikle noe som skal fjernes.




(Vi beklager at noen av bildene ikke viser helt klart det som skal forklares fordi det er en svært uryddig bakegrunn.)





18. mai plantet vi ut denne drueplanten. Vi drøyde så lenge for å unngå sein maifrost. Planten er kommet så langt i utvikling at den ikke tåler frost. Vi kan gjerne sette planten i bakken noen få cm dypere enn det den gjør i potta. Oppbinding til støttestokk er viktig, slik at skuddet går loddrett opp. Sideskudd fjernes fra planten etter hvert som de kommer. Hyppig vanning ved lite nedbør er viktig
























Ett år gammel plante. 5.april



April er en fin måned for vårbeskjæring. I kyststrøk lengst i sør kan en gjerne gjøre dette i mars. Denne planten har fått en god vekst den første sesongen. Den har faktisk blitt 2 m høy. På feltet har vi en stammehøyde på 50 cm. Vi vil derfor beskjære planten i ca 50 cm høyde litt ovenfor en knopp. Stammen vil etter noen år lett bli litt høyere, så det kan være lurt å beskjære litt i underkant av stammehøyde. Ideelt bør planten ha blyanttykkelse der vi beskjærer, men det er litt vanskelig å få til på åpen mark hos oss.







Her har planten blitt beskåret litt ovenfor en knopp. Vi kunne gjerne gjort dette litt lavere enn nederste ståltråd som nevnt ovenfor. Blødningen er ikke skadelig for planten. Eneste unntak er for nyplantinger som har hatt en beskjeden vekst og bare har fått ett tynt skudd i løpet av den første sommeren. Her har røttene fått en dårlig utvikling og har dårlig evne til å levere nok energi til både blødning og vekst. Her lar vi planten stå ubeskåret. Når knopper begynner å bryte noen uker seinere, kniper vi av de minste knoppene etter hvert og lar bare den kraftigste knoppen litt nær bakken utvikle seg til nytt skudd. Da unngår vi blødningen og planten får bruke all energi til bedre vekst. En slik plante blir da ofte ett år forsinket i utviklingen, dvs at den etter andre sommer må bli betraktet som en ett år gammel plante. Denne planten fikk imidlertid en god vekst i fjor og er i rute.



Ett år gammel plante 18. mai.







Det er kommet mange skudd på denne planten. Vi fjerner alle unntatt et litt kraftig skudd nær toppen. Skudd nær bakken er ofte kraftigere, men vi fjerner disse for å få startet utviklingen av en kraftig stamme.









Her ser vi resultatet etter fjerning av overflødige skudd. Dette virker sikkert litt drastisk for mange, men liten rotmasse og tynt fjorårskudd bør ikke belastes med for mange oppgaver. Utviklingen av et kraftigere skudd enn i fjor er arbeidesmålet for planten denne sesongen.


To år gammel plante. 5. april







Denne planten fikk den andre vekstsesongen et mye kraftigere og tykkere skudd enn den første sesongen. Den kan nå bøyes ned til enkel Guyot. Druegreinene er ganske stive så tidlig på våren, så i stedet for å binde de fast til den nederste ståltråden, må vi ganske ofte, for å unngå brekkasje, nøye oss med å binde den ned til den nest nederste, i sjeldne tilfeller til den tredje nederste ståltråden.






For denne planten gikk det greitt å bøye greinen ned til den nederste ståltråden. Vi har i etterkant bundet stammen litt høyere opp langs stokken, nesten opp til den nederste ståltråden. I tillegg har vi strammet den nederste ståltråden ganske kraftig, siden drueklasene belaster denne tråden kraftigst. Den vannrette greinen er 1m , men kan gjerne kortes inn til 80 cm, for at ikke planten skal få får stor belastning.


To år gammel plante 18. mai.





Her har det også kommet mange skudd på stammen, og de fjernes helt. I alt har vi syv skudd som vokser ut her. Sekundærskuddene er blitt fjernet, slik at det ikke går ut to skudd fra samme sted på greina. I alt er det syv skudd fra toppen av stammen og ut til enden av greina.













Vi har her fjernet to av de syv skuddene. Generelt bør en beholde de kraftigste skuddene på oversiden og fjerne de svake skuddene og de som vokser fram fra undersiden av greina. Likeledes bør det være ca samme vannrette avstand mellom skuddene.


Tre år gammel plante. 5. april.





Denne drueplanten fikk i fjor avling på 5 skudd. Vi lot den vannrette greina ha litt kortere lengde enn 1m og bare få 5 loddrette skudd, for å gi planten en litt forsiktig start. Vi reduserte av samme grunn antall klaser til en per skudd. Det maksimale er vanligvis 7 loddrette skudd per meter og to klaser per loddrett skudd som kommer opp. Nederst på bildet ser vi at vi ikke har vært flinke nok til å binde fast stammen loddrett til metallstokken. Loddrett stamme gir bedre saftstrøm og dermed bedre utvikling av planten.





Her har vi skåret bort den vannrette to års gamle vannrette greinen og fjernet 4 av de 5 loddrette greinene fra i fjor. Det femte kutter vi tilbake til ca 1m (over stammen) og bøyer forsiktig ned til nederste ståltråd. Det er bare en fordel med en slik bue på den «vannrette» greina, for da blir det mer energi til de midterste knoppene på toppen og mindre til endeknoppene. Den ytterste knoppen har spesielt lett for å gi et mye kraftigere skudd enn de andre knoppene siden saftstrømmen stopper like utenfor. Denne bueformen vil motvirke denne tendensen. Det nederste ståltrådparet har fått seg seg en skikkelig oppstrammer likke i etterkant. (Den ståltråden greina er bundet fast til er altfor slakk. Den skulle gått i samme høyde som den nederste vi ser)


Tre år gammel plante 18. mai.







Her har det ikke kommet så mange mange ekstra knopper enn det vi trenger. Noen få skudd på stammen og 8 skudd på den bøyde fjorårsgreina.








Få dager etterpå. Stammeskudd er blitt fjernet og to skudd på greina er blitt fjernet, her i den hensikt å få jevnere avstand mellom skuddene.

I bakgrunnen skimter vi Oslofjorden.









A



  • For å få en god bestøvning, er det viktig at været under blomstringen er varmt og tørt. Druene og klasene blir da større enn normalt. Er det ugunstige forhold, vil mange av druene ikke bli bestøvet, og vi får da såkalte hens and chickens, som bildet viser. Hunplanter må plantes nær andre sorter som ikke er hunplanter for å få god pollinering. I veksthus kan en riste plantene under blomstring siden det her er mindre vind.

G)