Haskap og andre bær.



Vi har egen Facebook gruppe for druer, en for haskap og en samlet for hageblåbær og dvergkirsebær.

Det viser seg at en del ikke leser kunngjøringer øverst på FB gruppene, hvor det står mye viktig informasjon.

Dessuten forsvinner mange interessante spørsmål/svar ganske raskt

langt ned i gruppeoversikten og blir vanskelig tilgjengelig.

Vi håper at dette alternativet gjør det enklere å finne viktig informasjon

om diverse bærsorter.

Alt om haskap står til å begynne med, deretter om blåbær og så om dvergkirsebær.

Kanskje vi tar med flere bærarter seinere.

Vi selger haskapplanter, dvergkirsebær og hageblåbær.

For bestillinger eller spørsmål, ta kontakt med

Arild Syversen arild@druer.org 90608796 eller Bjarne Trollsås bjarne@grubbestad.no 41609140


Haskap



Haskap (honningbær, Lonicera Caererulea, honeysuckle, blåbärstry, maibær) er opprinnelig en viltvoksende bærbusk som blant annet finnes i Japan, Sibir og Canada. Gjennom foredling av de viltvoksende variantene er det de siste 20 årene blitt utviklet mye bedre sorter som er svært interessante både for hageeiere og yrkesdyrkere. Denne foredlingen har i stor grad funnet sted i land som Japan, Russland, Canada og USA

Haskap har blitt dyrket i mange land en del år, men bærsorten ble først godkjent til bruk i EU og Norge i 2019 som matplante.





Plantene er vinterherdige til -45 C. De starter opp veldig tidlig om våren. Grønne skudd om våren er imidlertid herdige til -16C og de gul- hvite blomstene, som er veldig attraktive for humler og bier, til -7C. Etter blomstring tåler plantene mindre frost. Ofte kan det være snø på bakken mens busken er i blomst og har grønne skudd. Siden bærene også modner svært tidlig, kan Haskap dyrkes i større utstrekning i Norge enn andre bærsorter, dvs lenger mot nord, i kalde innlandsstrøk, i høyereliggende områder og langs kysten. Plantene er lite utsatt for sykdommer og skadedyr. De foretrekker mye sol og litt fuktighet i bakken, ikke for mye vind.


Bærene er blå og mer eller mindre avlange. Sortene vi anbefaler har størrelse som hageblåbær, 1-3 g og med lengde inn til 3 cm for avlange bær. De har en god og søt-syrlig smak som kan minne om blåbær med litt preg av solbær eller bringebær. Noen sorter , særlig eldre sorter, har ofte mindre bær og mer bitter og syrlig smak, og de er da ikke så godt egnet som spisebær. Det er viktig at en lar bærene henge på busken ca 10-15 dager etter at de er helt blå, for at de skal få en god smak. Bærene er helt gjennomfarget, ikke grønne innvendig, når de er modne. De inneholder inntil 20 veldig små frø som er myke og ikke merkes når de spises. De kan lagres i inntil 2 uker i kjøleskap og egner seg utmerket til spisebruk, frysing, saft, juice, vin, likør og smaktilsetning i kaker, pai, is mm


Bærene har veldig høyt innhold av a-vitamin, flere av b-vitaminene, pektin, tanniner, svært mange mineraler, like mye c-vitamin som solbær, mye anticyaner, phenoler og vel dobbelt så mye antioksidanter som skogsblåbær og er derfor det sunneste bæret som finnes. Innholdet i bærene totalt er høyt anerkjent til forebyggelse mot kreft, hjertesykdommer og diabetes, ja til og med mot aldring. Blad og unge skudd har i folkemedisinen vært brukt mot diverse sykdommer. Buskene er veldig greie å dyrke. De får full avling etter ca 5 år, litt avling allerede det andre året og kanskje en liten smak den første sommeren. Etter 5 år bør en gjerne kutte noen av de eldste greinene ned til ca 0,3 m, fjerne utoverliggende skuddd og tynne litt midt i busken hvis den er veldig tett. En bør ikke fjerne for mange skudd. Buskene får en høyde på ca 1,4-1,9m og bredde på 1,2-1,8m. Dyrkes de i rader med henblikk på mekanisk høsting, bør planteavstanden være 0,5-0,7m og radavstanden 3,5-4 m. Ved håndplukking og frittstående busker anbefales planteavstand på 1,5 m og radavstand 2,5-3 m. Som hekk med håndplukking passer det med planteavstand på en meter.



Haskapplantene kan få beskjeden vekst de to første årene. For å få god vekst bør en gjøre følgende: Ved planting setter en planten ca 5cm lavere enn den står i potta. Det er viktig å holde jorda rundt plantene fri for ugrass. Jevnlig og ganske ofte gjødsling fra april og helt til slutten av august, men ikke for store doser hver gang. Hold jorda jevnt fuktig. Vær forsiktig med ugrasskyffel, siden mye av rotmassen ligger like under jordoverflaten. Fjerning av blomster og kart gir bedre vekst. Ompotting i 2 l potter som plasseres langs lun solrik 1-2 måneder før utplanting på voksestedet, gir en rask start for plantene. Haskapbusker trenger krysspollinering for å få en god avling. De bør ha en avstand på maks 4 meter for å sikre god pollinering. For god pollinering må sortene ha ganske lik blomstringstid og dessuten være kompatible, dvs ikke i nær slekt. Vi anbefaler å plante minst 3 sorter for å få best mulig avling. Haskap er også godt egnet til dyrking i potter eller kasser med minst 12 liters potter for utvokst plante. Jorda i pottene bør holdes litt tørr fra november måned og fram til våren, og derfor bør jorda dekkes med plast på oversiden fra seint på høsten eller på annen måte beskyttes mot regn og snø. Haskapplanter likner litt på rips og hageblåbær i vekst, form og størrelse. De trives best på en solrik vokseplass og bør som andre vekster ikke plantes der det er mye vind. Avlingen varierer, men på nye sorter er den på 2-5kg fra 5 år gamle planter på 1,5 m avstand. For større områder kan en regne med 1000 kg per dekar Haskap trives fint i mange forskjellige jordarter og har ikke problemer i jord med forskjellig surhetsgrad. Ph verdi på 5-8 går fint mens det optimale er 6-7. Det er ikke noen spesielle behov for vanning eller gjødsling, men fornuftig oppfølging her vil gi større bær og avling. Jorda bør holdes litt fuktig, særlig den første sesongen. Fugler er derimot et problem. Plantene må dekkes med bærnot når de første bærene begynner å bli blå. Ved utvalg av sorter har vi lagt vekt på gode spisebær, store bær, opprett vekst, produktive planter og god resistens mot meldugg.



HASKAPSORTER.


Det foredles nye og bedre haskapsorter i mange land, slik at bærkvalitet, bærstørrelse,

produktivitet, vekstform og andre viktige egenskaper blir stadig bedre. Det er særlig

Russland, Canada og USA som har bidratt mest i denne utviklingen de siste årene.

.