Dyrking

Denne dyrkingsveiledningen er utarbeidet av Arild Syversen. Martin Hauge har laget de fleste tegningene.

Nedenfor kommer en veiledning om planting og stell av drueplanten det første eller de to første årene. Det anbefales at denne hovedsiden leses først, før en via lenkene nedenfor ser hvordan plantene kan beskjæres og formes de påfølgende årene.

Dobbel Guyot	Loddrett ranke	Vannrett ranke	Busk
Fritt formet plante	Lav Guyot	Klimaforbedrende tiltak	Diverse tips

Planting.

En drueplante krever mye varme og en lang vekstsesong. Selv med nye sorter som modner tidligere og er mer vinterherdige, er det viktig at en utnytter mulighetene til å velge en solrik og lun plass, gjerne i en sørskråning.

Den største utfordringen er å få fullmodne druer ved dyrking på åpen mark. En bratt sør eller sørvest skråning som vist på bildet gir langt større muligheter for å lykkes enn ved dyrking på flat mark. Mer effektiv solinnstråling gir høyere temperatur. Bratt skråning minsker faren for sen vårfrost og tidlig høstfrost, slik at vekstsesongen blir lengre. Disse gunstige forholdene er til langt mer nytte for varmekjære drueplanter enn for andre vekster. Der hvor snøen smelter tidligst om våren er solas virkning størst. Selv om radene ikke går helt ned i skråningen her, får plantene noe mer varme i vekstsesongen øverst i skråningen. En bør også om mulig velge en bratt sørskråning som ikke er så utsatt for vind.

Forsenkninger i terrenget som er utsatt for sen vårfrost og tidlig høstfrost bør unngås. Plassering ved vegg gir mer varme og mulighet til å velge mellom et større antall sorter. I veksthus blir varmemengden så stor at en kan dyrke velkjente druesorter fra Mellom-Europa hvis ikke vintrene er for kalde. En vifteovn er fin å ha, slik at en kan holde veksthuset frostfritt fra mars/april til oktober.

Ved dyrking av drueplanter utendørs i Norge, er det viktig at en velger lokaliteter som gir mye sol og varme og ikke er for mye utsatt for vind. Planting ved vegg, mur og bergskrent som vender mot sør eller sørvest, gir et gunstig mikroklima som drueplantene setter pris på. Denne lille planten får her en fin start i sørveggen.

Foto: Torstein Lahn

Disse drueplantene har fått en fin lun plass. Det blir mer varme og mindre vind inn til bergveggen. Den maganiserte varmen i bergveggen blir avgitt om natten. Den danske vindyrkeren Jens Madsen ser her på drueplantene som Trygve Lahn (til venstre) har plantet på et gunstig sted.

Behandling av drueplanten den første vekstsesongen.

Plantene kommer fra veksthus hvor det er frostfritt. Det er derfor svært viktig at drueplantene avherdes gradvis og forsiktig ved levering tidlig om våren. Det kan da være nødvendig å ha plantene innendørs om natten og så sette de litt ut om dagen når temperaturen har blitt høyere. Det er viktig å la avherdingen av plantene gå langsomt for seg slik at ikke veksten stagnerer.

Plant gjerne om mulig drueplantene over i en større potte hvis det er behov for det og la de stå på et lunt og varmt sted, f. eks langs sørvegg eller i veksthus. Husk jevnlig tilførsel av gjødselvann så lenge plantene står i potter. Det er fint for plantene å stå i en stor potte helt til juni måned før de plantes ut på voksestedet.

Ved dyrking langs sørvegg bør plantene plasseres 40-50 cm vekk fra veggen for å få bedre jord og fuktighet. Avstand mellom plantene bør være minst en meter. Plantene plasseres i jorda litt på skrå inn mot veggen.

Drueplantene skal ikke skjæres tilbake ved planting. Anlegg til sideskudd fjernes (slik som på tomater) slik at det første sommer blir en lang og kraftig enranket drueplante. Planten kan gjerne toppes når den er vel 2 meter høy, slik at skuddet blir kraftigere.

Noen få sorter foretrekker litt svakt sur jord. Hvis en lar være å tilføre kalk og kalksalpeter til disse plantene går det bra. Fullgjødsel er fint å bruke. Drueplantene bør få beskjedne doser med gjødsel, men det er svært viktig at de vannes hyppig den første sommeren så ikke veksten stagnerer.

Kjøper en podete barrotsplanter, er det fint å sette plantene i vann 1-2 døgn først (podestedet er nesten helt øverst på planten, ofte en liten innsnevring). Deretter er det fint om en kan sette plantene i potter noen uker med tilførsel av gjødselsvann. En kan også plante de direkte ut på voksestedet. Det er viktig at plantene ikke blir utsatt for frost. Plantene kommer gjerne med flere skudd over podestedet, men en beholder bare ett av de og fjerner de andre på et tidlig tidspunkt, når de er mindre enn en cm lange. Skudd som vokser ut under podestedet rives av med en gang, likeledes rotskudd. Podete drueplanter plantes på voksestedet med podestedet ca 5 cm over bakken, ikke podete planter settes gjerne 2-3 cm dypere i jorda enn i potta. Vi vil gjenta at det er svært viktig å vanne drueplantene ofte de første månedene, særlig i tørt varmt vær med vind Da kan det være behov for daglig vanning. De må betraktes som en potteplanter de første månedene etter utplanting.

Denne drueplanten har fått en bra tilvekst den første sommeren. Ved den nederste ståltråden, i 50 cm høyde, har vinranken en tykkelse på mer enn en blyant. Planten har blitt toppet i 2 meters høyde allerede slutten av juli. Dette medfører dannelse av mange sideskudd som er blitt fjernet på et tidlig tidspunkt. Dette har medvirket til bedre tykkelsesvekst for planten. Oppbinding til bambusstokken er viktig. Stammen nederst kunne med fordel vært bundet opp litt mer loddrett. Planten beskjæres i mars/april i ca 50 cm høyde, eventuelt 30 cm høyde, hvis en ønsker å dyrke med lavere stammehøyde (se under dobbel Guyot).

Noen drueplanter har liten tilvekst den første sommeren, veksten kan enkelte ganger stoppe helt opp. Det kan skyldes for tidlig utplanting med etterfølgende kaldt vær, eller at en ikke har fulgt opp godt nok med hyppig vanning de første ukene. Under ellers like forhold opplever en imidlertid ofte at to planter kan ha høyst forskjellig tilvekst. Det kan være litt tilfeldig hvor raskt røttene utvikler seg. Bedre og sikrere tilvekst kan en få hvis planten omplantes i en større potte og settes i veksthus eller ved en lun, solrik sørvegg. Med jevn tilførsel av vann og gjødsel vil en da med større sannsynlighet ha en kraftig plante til voksestedet i siste halvdel av august. En så spinkel plante som på bildet bør ikke beskjæres første vinter. En lar planten stå ubeskåret, og kniper av skudd (små knopper) i løpet vår/forsommer som beskrevet nedenfor under blødning.

Drueplanter er mindre herdig den første vinteren enn senere, særlig hvis veksten har vært svak. Dekking av planten på ulike måter vil medføre at den fryser mindre tilbake. Dekking med ekstra jord rundt stammen er utmerket, gjerne 30 cm tykt hvis en har lave vintertemperaturer. I veksthus kan stammen gjerne dekkes med glava eller rock-wool med plast over, slik at det holder seg tørt. Dette kan en også gjøre hver vinter i veksthus i kalde innlandsstrøk, for siden det her ikke er noe isolerende snødekke, så vil planten være mer utsatt for rotfrost.

Drueplanten den andre vekstsesongen.

En plante som har hatt bra vekst den første sommeren beskjæres i mars/april når den verste frosten er over. Vi beskjærer planten i 40-60 cm høyde avhengig av hvor høy stamme vi ønsker å ha. Denne sesongen lar vi ett skudd gå opp fra nær toppen av stammen. Det vil bli kraftigere enn det vi fikk første sommer. Skudd som kommer fra stammen fjernes med en gang. Er stammen kraftig, kan vi tillate oss å ha inntil to klaser på skuddet, men det forutsetter at veksten er god. Er veksten på skuddet ikke så kraftig, fjerner vi en eller begge klasene. Sideskudd fjernes. Hvis skuddet fra første sommer ikke er så kraftig, fjerner vi eventuelt klaser som måtte komme, for at planten skal få så god vekst som mulig.

Blødning. Mange bekymrer seg for blødningen, men denne har ingen negativ virkning for en plante med godt utviklet rotnett. Røttene har nok energi til både vekst og blødning. En drueplante som har hatt liten vekst i den første vekstsesongen og dessuten har veldig spinkel stamme, beskjæres ikke ved slutten av den første vinteren. Blødningen for en plante med lite rotnett kan nemlig føre til svært sen vekststart for planten, siden røttene her ikke har energi nok til både blødning og vekst. Når den ubeskårete planten kommer med flere knopper i mai måned, så beholder en det kraftigste, gjerne langt nede mot bakken, og kniper av de andre knoppene. Ved denne «knoppknipemetoden» unngår en at planten blør. Ca 1. juni skjærer en planten like ovenfor skuddet som har vokst ut løpet av våren. Her blir det da ingen blødning. Om sommeren vil så planten vanligvis få en bra tilvekst.

Den andre sommeren behandler en planten på samme måte som den første, dvs at en fjerner rotskudd og alle sideskudd. Da vil en få et mye kraftigere og lengre skudd som har minst blyanttykkelse langt over bakken. Nå har planten også fått et mye kraftigere rotnett. Vi anbefaler 2 vekstsesonger ved utendørsdyrking til å få etablert drueplanten før vi lar planten få drueklaser. Ved kraftig vekst i drivhus kan vi klare oss med en sesong. Ved dårlig vekst utendørs kan en plante trenge tre sesonger.

Drueplanten den tredje vekstsesongen. Nå tar en et valg på om en ønsker å dyrke drueplanten som i enkel (eventuell dobbel)Guyot, loddrett ranke eller som en mer frittformet plante. Vi henviser til lenkene ovenfor, gir her bare en forklaring til oppstarten på enkel Guyot. I mars-april, dvs i starten på den tredje vekstsesongen, beskjærer og former en planten slik vi ønsker det. I enkel Guyot beskjærer vi planten i 140 cm høyde. De nederste 40 cm, stammehøyde, binder vi fast til en loddrett bambusstokk. De øverste 100 cm binder vi vannrett eller i en svak bue fast til en av to ståltråder i 40 cm høyde. Tallene blir litt annerledes ved annen stammehøyde enn 40 cm.

Ved en mer frittformet plante må en ikke ha for mange flerårig ranker (greiner), dvs 2år eller eldre. Vi anbefaler maks tre ranker, helst en eller to. Grunnen til dette er at drueplantene er mest produktive på skudd fra knopper på fjorårets ved og at det med fire eller flere ranker blir for tett med skudd.

Ved vinterbeskjæring, gjerne i mars-april, må en på planter som er minst tre år gamle fjerne 80-95%. Fjern en god del flerårige greiner og dessuten en god del av fjorårsgreinene. Etter beskjæring er det viktig at det står igjen en del kortere eller litt lengre kraftige fjorårsgreiner, som ikke må ligge for tett nær hverandre.

Vår og sommerbeskjæring er viktig, for å få en plante som ikke har for mange skudd og klaser. Det er også viktig at bladene ikke skygger for mye for hverandre.

1) En knopp består ofte av tre knopper. La den første og kraftigste vokse, fjern de to andre svært tidlig.

2) Årskuddene må ikke stå for tett, minst 15 cm avstand. Fjern derfor en del av årskuddene.

3) Fjern sideskudd (ikke sideblader)på årskudd.

4) Ha maks to klaser på et årsskudd. Ved en klase bør det være ca en meter langt, ved to klaser ca1,5m langt.

5) skudd uten klaser toppes etter 1-1,5m.

6) I august fjerner en noen blader rundt klasene for at de skal få mer sol og lys.

7) Ta på nett fra slutten av august så ikke fuglene forsyner seg.

Blødning etter beskjæring om våren kan se farlig ut, men den er ikke farlig for drueplanten.

Drueplanter må beskjæres kraftig for at den skal holde seg ung og produktiv.